Hvorfor BellPal?

Hvorfor BellPal?

Hvis vi ønsker å ta i bruk smart støtte, i stedet for å føle av vi må – da har vi kommet langt. Omtrent 30 % benytter ikke sikkerhetsalarmene de har blitt tilbudt. Mange har behov for støtte, men man må også ville benytte det, og da er design en nesten avgjørende faktor.

Vi faller en hel del når vi blir litt eldre. Et fall i seg selv trenger ikke være farlig, men dessverre er mange for svake til å komme seg opp på beina på egenhånd. De fleste ulykker det søker helsehjelp for, skyldes dessuten fall. De fallalarmer som finnes har problemer med å varsle når det er et reelt fall. De trigger alarmer hele tiden, eller ikke i det hele tatt. Derfor er tilbudet begrenset. Grunnen til at for eksempel kommunale hjemmetjenester med trygghetsalarmer ikke tilbyr innebygd automatisk fallalarm, er at dette ville medføre risiko for falske alarmer.

BellPal har utviklet en avansert automatisk fallarm basert på hvordan vi faktisk ramler og faller. Med kunstig intelligens (AI) har en algoritme blitt trent for å kunne identifisere våre bevegelser og fall. BellPal har med et utvalg av personer over 70 år ramlet … og ramlet mye foran et kamera som leser bevegelsene med sensorer på kroppen. Fallalgoritmen er et resultat av individers virkelige fall. Derfor vil toleransenivået være veldig høyt, verdensledende. Alt for å sikre at BellPal Klokken fungerer når man virkelig trenger det.

De fleste fall skjer på dagtid og i hjemmet. Den positive effekten av å være sunnere og bevege seg mer, reise og være ute i naturen øker risikoen for at vi faller når vi ikke er i hjemmet. Det øker også behovet generelt for litt hjelp. Derfor må BellPals produkter og tjenester fungere der man er. Det vil si overalt.

Det å måtte tenke på om ting fungerer, lade og holde oversikt er bare hodebry. Sikkerhet er å vite at alt fungerer uten at man trenger å holde styr på alle detaljene. Derfor har BellPal’s AI Klokke mer enn 7 måneders batterilevetid når man bruker klokken hele tiden.

Det enkle prinsippet – en for alle, alle for en.

Mange smarte klokker og noen alarmprodukter, som trygghetsalarmen, sender alarmer til en person, ett sted. Sikkerhet er avhengig av få individer, lukkede bobler. I dag er det bare hjemmetjenesten som mottar alarmen, ingen andre. Familien, nære og kjære er utenfor.

BellPals løsning er basert på et stort antall intervjuer og studier om hva og hvordan vi ønsker å få støtte og hjelp. Det er helt naturlige og logiske metoder som etterspørres; å ha tilgang til sitt sosiale nettverk, familie, venner, naboer – at de vet at noe har skjedd, og sammen kunne hjelpe. Nære og kjære vil vite om ens nære trenger plutselig hjelp – selv om de ikke rent fysisk kan være tilgjengelige – å få informasjon er en sikkerhet i seg selv, for alle.

Profesjonelle, som hjemmetjenesten, har en utfordring ved at de ikke har en åpenbar kommunikasjon med familie, eller bekjente, det finnes verken effektive metoder eller ressurser for dette. Imidlertid etterspørres støtte fra familie og venner. Å koble profesjonell sikkerhet mel vårt private sosiale nettverk betyr at vi både kan være mer effektive og at alle deler informasjon.

Det er derfor vår BellPal + tjeneste, BellPals Alarmcentral, er koplet sammen med nære og kjære i alarmsituasjoner.

Never Left Behind

En stor utfordring er systemansvar – det vil si å gi overordnet støtte selv om enkeltdeler ikke fungerer. De lukkede systemene er helt avhengig av at brukeren har kontroll på at alt fungerer. De fleste produkter og tjenester har ingen såkalt redundans, kommunisere når de ikke fungerer. Hvis man faller der det ikke er dekning, vet ingen noe – alarmen når ikke fram.

BellPals system er basert på en idé om «Never Left Behind» – ingen glemt, ingen forlatt alene, hvis klokken skulle gå i stykker eller appen mister nettverk, leser systemet det, og da kan vi hjelpe – sammen.

Å få hjelp når man trenger det er bra – å få hjelp før man trenger det er fantastisk! Mange ting kan forutses, BellPals utviklingsarbeid inkluderer å kunne gi støtte i tilfelle negative, ofte helt naturlige, endringer hos brukeren – før det blir alvorlig. For BellPal er livskvalitet både kunnskapen om at man får hjelp når man har behov for det – og før man engang visste at man trengte det. Proaktivt og reaktivt.

Mine barns farfar lever takket være BellPal.

“Jeg har en liten hytte nord for Stockholm, hvor familien vår vanligvis tilbringer ferie og helger. En sen ettermiddag i mars dro jeg dit for å forberede litt til påskefeiringen. Da jeg var ute og fikset i hagen, falt jeg plutselig og ble sittende fast under verandaen. Jeg ropte og ropte og prøvde å komme meg opp, men på en snodig måte ble jeg sittende fast.

Så hører jeg mobiltelefonen ringe igjen og igjen … og jeg innser at jeg har BellPal-klokken min på armen – og den blinker grønt! Blinkene betydde at fallalarmen ble utløst og at noen hadde sett alarmen. Jeg visste at familien min kunne se at jeg var i trøbbel. Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg følte meg rolig da mørket begynte å falle på, for det tar minst to timer å kjøre til hytta … men jeg visste at noen ville reagere!

«Jeg hadde akkurat sjekket inn på flyplassen da mobilen begynte å plinge. Jeg så BellPal-alarmen – det var pappa, og jeg kunne se på kartet at han var på familiehytta. Jeg ringte ham, ikke noe svar! Jeg ringte og ringte, så ringte jeg både mamma og søsteren min, men ikke noe svar der heller. Jeg ringte også naboen vår, men han var på ferie. Så jeg gikk ut, hoppet i bilen og kjørte mot hytta, jeg ringte og ringte men fortsatt ikke noe svar. Det var bekmørkt ute og jeg var livredd. Da jeg kom fram, ropte jeg ut i mørket og til slutt hørte jeg en stemme som svarte, som bare min pappa kan:

– Jeg er under verandaen, det er fest her! Vil du være med?

Jeg dro ham ut, og han så ikke spesielt tøff ut, men jeg var så glad og vi klemte og klemte og ville aldri slutte. »

Jeg måtte ringe BellPal og fortelle denne historien. Jeg var fremdeles i sjokk, og tårene kom da jeg fortalte til personen på telefonen, som viste seg å være BellPals grunnlegger. Jeg følte at han også ble litt emosjonell, fordi han avsluttet samtalen med: «Dette er nok for meg … et liv som er reddet, det gjør hele forskjellen i verden!»